Forslag ?

Jeg har allerede fått over 1000 sidevisninger og 300 lesere siden igår, tusen tusen takk til dere som har lest og delt innlegget videre !

Det jeg lurte på var om noen har noen forslag til hva jeg skal skrive om neste gang ? Si et tema så skal jeg prøve å gå dypt inn på det og gi dere et innlegg. Er usikker på om jeg kommer til å holde bloggen gående, det kommer mye an på om jeg har tid og om noen i det hele tatt leser. 

Håper noen gidder å hjelpe meg :)




Klokka er for tidlig

Hvor ofte sitter du våken til langt utpå natta ? Eller i det hele tatt langt ut på morgenen ? Det gjør jeg ofte. Hele natten kan jeg sitte våken alene og tenke, lure på hvorfor ting er som de er, ikke forstå ting som skjer meg. Tenker du sånn ofte ? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg trenger bekreftelse på at ting ikke bare skjer meg. 

Har du noen gang ligget våken ved siden av en person du elsker og tenkt på hvor mye du setter pris på den personen ? Bare det at han eller hun ligger der ved deg er noe som får deg til å føle deg trygg og behagelig. 

Du hopper over frokosten, lunsjen, middagen og kveldsmat, før du plutselig sitter der midt på natta og kommer på at du ikke har spist på en hel dag. Sånn kan det fortsette over tid uten at du en gang tenker over at  du ikke får i deg mer enn en halv brødskive om dagen. En dag står du i speilet og ser at du har gått ned i vekt. "Oj, så enkelt dette var. Da dropper vi maten idag også" Eller hva? 

Har du noen gang begynt å gråte fordi noen du er glad i er såret ? Du kjenner alle gode følelser blir brutt ned samtidig som en du er glad i også brytes ned. Du gråter fordi en du er glad i ikke har det bra. 

Jeg lurer på om du har sett en katt gående langs veien på kvelden mens du er på vei hjem, og noe får deg til å sette deg ned på huk for å kose på katten før du reiser deg opp og tusler videre. Etter å ha gått litt snur du deg kjapt bare for å se om katten fortsatt er der. 

Jeg kan bli så sint og slå i vegger, knuse ting og skade meg selv. Gjør du sånt ? Jeg blir varm innvendig, som om jeg er på vei til å eksplodere. Den minste lille ting trigger, jeg har så kort lunte og det er ingen som skjønner hvorfor jeg alltid går i forsvar. 

Har du noen gang våknet etter å ha sovet lenge, deretter lagt deg for å sove igjen.. Og når du våkner så kjenner du bare på hele deg at du er lei av og sove ?

Jeg har opplevd at mennesker jeg er glad i har dødd, i en lang periode sørget jeg og var veldig lei meg. En dag så følte jeg det ikke sånn lenger, sorgen forsvant trodde jeg. Har du noen gang følt det samme ? Har du følt at du ikke lenger sørger, men bare har vendt deg til det faktum at personen aldri kommer tilbake ? Den tomheten

Har du noen gang følt at familien din er i mot deg ? At de ikke vil ha deg hjemme lenger, du er ikke velkommen. Du føler at så fort du sier noe så er alle klare til å angripe. Du er redd for å gjøre feil, for hva skjer da ? Kommer de til å bli verre ? Du har så mange spørsmål, for du forstår ikke hva du egentlig har gjort galt. Er det du som ikke innser hva slags problemer du skaper og hvor dårlig du oppfører deg ?

Det beste jeg vet er når jeg kommer hjem i perfekt timing til å sette meg ned ved middagsbordet og spise med familien min. De teite meningsløse samtalene rundt bordet som enda betyr så mye. De få minuttene alle er samlet og prater sammen, de få minuttene som holder oss sammen. For det er sånn jeg føler det, det er alle de små øyeblikkene innimellom som knytter meg med familien min.

Har du følt at du lever i en tåkete boble noen gang ? En tåkete boble full av respektløshet, null anger, ikke en gang et snev av samvittighet, ikke kjærlighet for noen. Hjertet ditt er fylt med hat som pumpes rundt i årene dine.. Har du følt det sånn ?

Er det bare jeg som har problemer med å forstå hvem jeg er ? En frustrert hormonell tenåring som ikke helt har plassert seg ennå vil de fleste si. Det er ikke meningen heller å ha plassert seg som 16 åring. Jeg synes bare det er rart at det skal bli et så stort problem at det går ut over skolen, familien min, vennene mine. Jeg synes det er ekkelt å føle at jeg er en jente fanget i en 16 åring sin kropp. 

Jeg synes det er kjipt at vi er for unge til nesten alt bortsett fra å kjøpe vår egen burn på kiwi, men så fort vi trer inn på en buss må vi betale voksenbillett. Hvorfor er det sånn ? Det er jo noe av det mest idiotiske som har blitt bestemt.

Og hva med konfirmasjon ? Ja, yes endelig 14/15 nå skal vi tre inn i de voksnes rekker... Hvor hen i rekka sto jeg igjen sa du ? 




AHHHHHHHHHHH så mange spørsmål, så mye tanker om alt, så mye jeg vil ha hjelp med, but who the fuck cares WE'RE JUST SIXTEEN YEARS OLD KIDS WITH HORMONES 

Les mer i arkivet » Desember 2013 » Januar 2013 » November 2012





gratisdesign av Tonjemt
hits Kristine Myhre -

Forslag ?

Jeg har allerede fått over 1000 sidevisninger og 300 lesere siden igår, tusen tusen takk til dere som har lest og delt innlegget videre !

Det jeg lurte på var om noen har noen forslag til hva jeg skal skrive om neste gang ? Si et tema så skal jeg prøve å gå dypt inn på det og gi dere et innlegg. Er usikker på om jeg kommer til å holde bloggen gående, det kommer mye an på om jeg har tid og om noen i det hele tatt leser. 

Håper noen gidder å hjelpe meg :)




Klokka er for tidlig

Hvor ofte sitter du våken til langt utpå natta ? Eller i det hele tatt langt ut på morgenen ? Det gjør jeg ofte. Hele natten kan jeg sitte våken alene og tenke, lure på hvorfor ting er som de er, ikke forstå ting som skjer meg. Tenker du sånn ofte ? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg trenger bekreftelse på at ting ikke bare skjer meg. 

Har du noen gang ligget våken ved siden av en person du elsker og tenkt på hvor mye du setter pris på den personen ? Bare det at han eller hun ligger der ved deg er noe som får deg til å føle deg trygg og behagelig. 

Du hopper over frokosten, lunsjen, middagen og kveldsmat, før du plutselig sitter der midt på natta og kommer på at du ikke har spist på en hel dag. Sånn kan det fortsette over tid uten at du en gang tenker over at  du ikke får i deg mer enn en halv brødskive om dagen. En dag står du i speilet og ser at du har gått ned i vekt. "Oj, så enkelt dette var. Da dropper vi maten idag også" Eller hva? 

Har du noen gang begynt å gråte fordi noen du er glad i er såret ? Du kjenner alle gode følelser blir brutt ned samtidig som en du er glad i også brytes ned. Du gråter fordi en du er glad i ikke har det bra. 

Jeg lurer på om du har sett en katt gående langs veien på kvelden mens du er på vei hjem, og noe får deg til å sette deg ned på huk for å kose på katten før du reiser deg opp og tusler videre. Etter å ha gått litt snur du deg kjapt bare for å se om katten fortsatt er der. 

Jeg kan bli så sint og slå i vegger, knuse ting og skade meg selv. Gjør du sånt ? Jeg blir varm innvendig, som om jeg er på vei til å eksplodere. Den minste lille ting trigger, jeg har så kort lunte og det er ingen som skjønner hvorfor jeg alltid går i forsvar. 

Har du noen gang våknet etter å ha sovet lenge, deretter lagt deg for å sove igjen.. Og når du våkner så kjenner du bare på hele deg at du er lei av og sove ?

Jeg har opplevd at mennesker jeg er glad i har dødd, i en lang periode sørget jeg og var veldig lei meg. En dag så følte jeg det ikke sånn lenger, sorgen forsvant trodde jeg. Har du noen gang følt det samme ? Har du følt at du ikke lenger sørger, men bare har vendt deg til det faktum at personen aldri kommer tilbake ? Den tomheten

Har du noen gang følt at familien din er i mot deg ? At de ikke vil ha deg hjemme lenger, du er ikke velkommen. Du føler at så fort du sier noe så er alle klare til å angripe. Du er redd for å gjøre feil, for hva skjer da ? Kommer de til å bli verre ? Du har så mange spørsmål, for du forstår ikke hva du egentlig har gjort galt. Er det du som ikke innser hva slags problemer du skaper og hvor dårlig du oppfører deg ?

Det beste jeg vet er når jeg kommer hjem i perfekt timing til å sette meg ned ved middagsbordet og spise med familien min. De teite meningsløse samtalene rundt bordet som enda betyr så mye. De få minuttene alle er samlet og prater sammen, de få minuttene som holder oss sammen. For det er sånn jeg føler det, det er alle de små øyeblikkene innimellom som knytter meg med familien min.

Har du følt at du lever i en tåkete boble noen gang ? En tåkete boble full av respektløshet, null anger, ikke en gang et snev av samvittighet, ikke kjærlighet for noen. Hjertet ditt er fylt med hat som pumpes rundt i årene dine.. Har du følt det sånn ?

Er det bare jeg som har problemer med å forstå hvem jeg er ? En frustrert hormonell tenåring som ikke helt har plassert seg ennå vil de fleste si. Det er ikke meningen heller å ha plassert seg som 16 åring. Jeg synes bare det er rart at det skal bli et så stort problem at det går ut over skolen, familien min, vennene mine. Jeg synes det er ekkelt å føle at jeg er en jente fanget i en 16 åring sin kropp. 

Jeg synes det er kjipt at vi er for unge til nesten alt bortsett fra å kjøpe vår egen burn på kiwi, men så fort vi trer inn på en buss må vi betale voksenbillett. Hvorfor er det sånn ? Det er jo noe av det mest idiotiske som har blitt bestemt.

Og hva med konfirmasjon ? Ja, yes endelig 14/15 nå skal vi tre inn i de voksnes rekker... Hvor hen i rekka sto jeg igjen sa du ? 




AHHHHHHHHHHH så mange spørsmål, så mye tanker om alt, så mye jeg vil ha hjelp med, but who the fuck cares WE'RE JUST SIXTEEN YEARS OLD KIDS WITH HORMONES 

Les mer i arkivet » Desember 2013 » Januar 2013 » November 2012





gratisdesign av Tonjemt